GLADMORT

En vellykket Kickstarter i fjor brakte et nytt arkadespill til Neo Geo. For de av oss som ikke eier en slik konsoll, har GladMort nå blitt konvertert til en ferskere konsoll, og hvis du er ute etter et Ghouls 'n Ghosts-aktig spill, komplett med høy vanskelighetsgrad, fortsettelser og kreditter, så kan GladMort absolutt være noe for deg. For meg tok det bare noen timer å innse at dette ikke var noe for meg i det hele tatt.

Kaos hersker i et glemt kongerike, og i rollen som ridderen GladMort må du prøve å rette opp alt. På sidescrollende baner styrer du ridderen, som bare kan tåle to slag før han mister livet, unngår hindringer, hopper mellom plattformer og beseirer alle slags fiender. Det hele ser virkelig ut som et arkadespill fra en svunnen tid, og det føles nesten feil å oppleve det på en stor, moderne OLED-TV. Du kan til og med slå på forskjellige filtre for å få det til å føles mer som en CRT-TV, for eksempel, hvis det er det du vil. Men det er først og fremst spillets design som forteller deg hvilken tidsepoke de ønsket å gjenskape; en haug med liv og ordet credits som står nederst på skjermen gjennom fem nivåer der helten din bare kan tåle to treff. Det er en skikkelig utfordring skreddersydd for de som er ute etter nettopp det. Fullstendig støpt i et konsept som streber etter å være så trofast mot klassiske arkadespill som mulig.

Og ja, det er det absolutt. Hvis du synes dette er interessant, kan du på en måte slutte å lese her, betale en billig penge og få den opplevelsen. For meg er det hovedsakelig veldig uinspirert nivådesign som kommer i veien for å finne meg selv begeistret. Dessuten krydrer det reisen med så mange fiender på skjermen som mulig for å skape en høy vanskelighetsgrad. Til din disposisjon finner du et knippe ulike våpen som økser, spyd og andre middelalderfavoritter - men angrepene føles trege, og spillets treffboks er ofte tvilsom. Utfordringen blir mer frustrerende enn den føles rettferdig, der det som regel er enklere å bare løpe fremover og prøve å hoppe over alle skurkene for å nå frem til sjefen som venter i enden av banen.

Heldigvis er det noen sjekkpunkter underveis. Så det blir en lekse i å huske alt, finne et mønster i hvordan fiendene beveger seg og komme seg videre. Men de uinspirerte stiene gjorde det ikke veldig morsomt. Det finnes noen få stiger, hopp eller områder som er litt vanskeligere å nå, hvor du kan finne et nytt våpen. Men ellers er det rett og slett bare nivåer som bytter litt på den visuelle designen og kaster nye typer fiender på deg.

Det er pikslene og den visuelle designen som sannsynligvis er hovedattraksjonen, og ja, det er helt nydelig. Samtidig har vi blitt ganske bortskjemte med denne typen flørt med retro, så det er foreløpig vanskelig å si at det føles unikt eller spennende. Lydbildet streber også etter den klassiske følelsen, men jeg vil ikke si at melodiene er spesielt minneverdige eller forsterker opplevelsen. For alle som spiller denne typen klassiske arkadespill er musikken det enkle virkemiddelet som også blir en styrke, og hadde man hatt litt mer minneverdige toner hadde det vært litt morsommere.

På en måte føles det litt trist å være slem mot GladMort. For hvis ambisjonen er å lage et nytt spill til Neo Geo-formatet og at det skal føles som en flørt med fortiden, ja da er i hvert fall den biten gjort med glans. Som jeg nevnte tidligere er det garantert mange som blir tiltrukket av det premisset, og da vet du hva du får. Selv gikk jeg lei etter en times tid, for siden det ikke er noen lagring, er det en utfordring man må gjøre i ett sett. Jeg har en følelse av at jeg bedømmer spill mye etter hvor spent jeg føler meg på å starte opp tittelen og ha en spilløkt, og det var nesten helt fraværende her, dessverre.

2025-04-15T10:07:35Z