LA OSS VæRE æRLIGE: VI VIL BARE HA LAVERE SKATT

Min oppsummering av debatten om formuesskatt:

Venstresiden: «Mer skatt er alltid bra».

Høyresiden: «Jeg betaler skatt med glede altså, men akkurat denne ene skatten som jeg spesielt rammes av burde justeres litt ned. Please, kan dere høre på min plan for hvordan dere kan øke en annen skatt provenynøytralt slik at vi kanskje får en marginal samfunnsøkonomisk gevinst?»

Zzznork.

Vær ærlige – det folk på høyresiden egentlig mener, er at vi betaler altfor mye skatt, alt i alt. Folk på venstresiden vet nok også at det er det vi tenker.

Om høyresiden ikke engang kan si sånt tydelig, samtidig som venstresiden alltid heier på alle mulige skatteøkninger, er det ikke rart at staten grabber til seg mest mulig.

Når A legger fram klare krav mens B ikke tør å stå opp for seg selv, vinner A.

Men vi betaler mest skatt i verden selv om politikerne våre i tillegg henter ut enorme beløp fra oljefondet. Det er ingen grunn til at de som kjemper for at staten skal bli enda mer grådig, skal ha det moralske overtaket.

Magne Mogstad, som er økonom ved anerkjente University of Chicago, mener at det vi bør bry oss om i skattedebatten nå er det totale skattetrykket, og hvor mye ineffektivitet det skaper.

Les også: Are Søberg

Å jakte på smutthull

Høyresiden har blant annet klaget på beskatning av «arbeidende kapital». Dette et ullent begrep som ingen helt har klart å definere. NHO ser på dette som kapital som er «knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser».

Et problem er at omtrent alle eiendeler kan knyttes til arbeidsplasser på et eller annet vis, mer eller mindre. Å komplisere regelverket rundt dette vil kunne bidra til byråkratisering og gi insentiver til å jakte på smutthull. Det NHO antakelig mener er at skattene er for høye alt i alt – det hadde vært bedre å bare si det.

All beskatning har sine ulemper. Skal vi øke inntektsskatten i stedet?

Det er en skatt på arbeid, og arbeid er jo også nyttig. Økes merverdiavgift eller andre særavgifter blir det mindre handel, eller folk får sterkere insentiv til å handle svart. Uansett hvordan vi beskattes sløses det bort ressurser på at vi prøver å tilpasse oss.

Les også: Hva mener du?

Det vi burde bry oss om

Et annet skjellsord som stadig trekkes fram er «dobbeltbeskatning». Ja, det kan oppleves urettferdig at allerede beskattede penger skal beskattes flere ganger. Men igjen – det må være sluttsummen på kassalappen som teller.

Jeg vil heller beskattes 20 prosent to ganger enn 50 prosent én gang.

Dobbeltbeskatning trenger ikke engang å være et skjellsord, for det er helt vanlig at vi trippel- og firedobbelt beskattes. Kjøper du deg en øl for penger du allerede har betalt inntektsskatt av og arbeidsgiver har betalt arbeidsgiveravgift for, må du betale merverdiavgift på alkoholavgiften.

Velger du i stedet å spare pengene og investere i aksjer, må du betale skatt på utbytter og formuesskatt.

Som Beatles sang i «Taxman»:

If you drive a car, I'll tax the street

If you try to sit, I'll tax your seat

If you get too cold, I'll tax the heat

If you take a walk, I'll tax your feet

Om dobbeltbeskatning hadde blitt vanlig ville det vært en forenkling av dagens skattesystem. Men uansett – det vi burde bry oss om er totalbelastningen.

Les også: Selger prinsipper om skatt

Det vi egentlig er misfornøyde med

En annen kvasi-skatteklage som ikke vil få gjennomslag, er argumentet om at det er så vanskelig å finne penger til å betale formuesskatt på eiendeler som ikke lar seg likvidere enkelt. Som eierandeler i unoterte aksjer, eller Kjetting-Jan sin haug med kjetting.

Ja, i teorien kan noen som sitter på store verdier være i en situasjon hvor det er vanskelig å skaffe cash til å gjøre opp en slik skatteregning.

Det ville vært vanskelig for Elon Musk å sitte på verdifulle aksjer i Tesla i så mange år mens selskapet ikke var lønnsomt, om han hadde hatt norsk pass. Men det gjelder så ekstremt få av oss. Har media i det hele tatt klart å finne en enkelt sak i Norge hvor noen har gått over ende på grunn av dette?

Nei, politikerne ser at klaging på likviditetsproblemer er et vikarierende motiv. Det vi egentlig er misfornøyde med er å betale så mye skatt, alt i alt. Litt som når du blir ranet på gata og hevder at du ikke får ut penger fra minibanken fordi du har glemt koden. «Jeg skulle gjerne gitt deg penger, altså».

Raneren skjønner at vi bløffer, og politikerne skjønner at vi klarer å betale formuesskatt hvis vi må.

Om det skulle dukke opp en norsk riking som ikke klarer å få nok cash ut av en illikvid formue for å dekke formuesskatteregningen, vil det uansett ikke gjøre noe særlig inntrykk på venstresiden. Han vil bare få kjeft fordi han ikke «gjør opp for seg», og hindrer omfordeling.

Les også: Formuesskatt selv for de som helst ikke vil forstå

Det samme kan skje igjen

Det er farlig å si «jeg vil gjerne betale skatt altså, bare ikke denne skatten».

Da folk maste på tidligere finansminister Per-Kristian Foss i 2006, gikk han med på å fjerne formuesskatten. En ulempe var at han skulle erstatte den med en utbytteskatt for å sikre at staten ikke gikk glipp av inntekter.

En annen ulempe var at regjeringen senere valgte å beholde utbytteskatten uten å fjerne formuesskatten. Vi endte altså med å betale mer skatt.

Det samme kan skje igjen hvis folk fortsetter å finne på nye alternativer til formuesskatten i stedet for å bare kreve at skattenivået må ned.