BARNEOPPDRAGELSE ETTERLYSES

Nå skal politikerne nå ungdommen på de digitale kanalene de selv ønsker barn og ungdom ikke skal være på. Velkommen til 2024.

Vedum går viralt på TikTok, Mehl filmer bakenden sin og nå er jammen meg statsminister Støre også inne på det sosiale mediet de håper nå ungdommen på.

Ungdommen som de ønsker skal tilbake til pen og blyant, bok og spanskrør. Vi voksne kan fint gå rundt som zombier, opplyst i ansiktet av skjermen, det er barn og ungdommen vi vil til livs.

Samtidig som vi paradoksalt gjør alt for å nå dem, slik mediehus, politikere og voksne har forsøkt seg på i alle årstider – også nå uten hell.

Gjør som vi sier, ikke som vi gjør. Skruen skal skrus ytterligere til. Nå er det inn å tale for mindre teknologi til de unge. Dette gjøres via sosiale medier, og aller helst av beslutningstakere, samtidig som aviser og TV-programmer kan skrive saker om at Vedums dans går viralt på TikTok og produserer serier med egne kjendiser som «fiser på flaske og legger`n på is».

Jo dummere innholdet er, desto bedre. Kjendiser som leker barneleker er sikkert bare i startgropa, for det ser ut til å fenge den eldre befolkningen som fremdeles ser på lineær-TV, slik det har gjort for barn på sosiale medier i over ti år – velkommen etter.

Les også: Jeg har vært rammet av skjermgalskap

Må vi trykke liker på det sjefen legger ut?

I dag er det så viktig å være på de kanalene hvor en treffer folk. Finnes det en profilert toppleder uten de fleste sosiale mediene, samt en egen podkast?

Døgnet har ikke flere timer i dag enn for 30 år siden. Hvor finner de tid til dette? Og dersom det å få de beste lederne trumfer å holde lønn på statseide selskaper nede, hvorfor er lederne i dag nærmest gallionsfigurer som fokuserer på egen merkevare, framfor å jobbe med og for bedriften?

Kan du som ansatt velge å ikke trykke liker på det sjefen legger ut? Mange føler seg tvunget til nettopp det – akkurat slik vi argumenterer for å holde teknologien borte fra skolen.

Det er snarere vi voksne som har godt av et krasjkurs på hvordan mekanismene i sosiale medier fungerer: De fleste nettroll er 60 pluss. Det å sette skolen igjen på perrongen, mens teknologitoget durer videre er ingen god løsning. Dette er først og fremst et samfunnsproblem.

Dersom ikke samfunnet følger etter, blir det litt som å flytte en maur fra maurtua – det har ingen betydning.

Bæsjer og tisser på senteret

På Energisenteret har barn bæsjet, tisset og spydd i utstillingen det siste døgnet. Ingen beskjeder har blitt gitt til de ansatte. Åstedet er forlatt. Så hvor er foreldrene, kan du spørre deg?

Vel, de går rundt åndsfraværende, setter seg ned, lar barna styre helt fritt og alene, mens ansiktet lyses opp av det digitale dopet. Forventer at stedet de er på, skolen til daglig, skal ta grep. Selvsagt uten å heve stemmen, si ifra tydelig, for da blir barna skremt og får en vond opplevelse.

Barneoppdragelsen outsources. Generasjon Y, de som er barn av babyboomerne, er nå foreldre selv.

Denne generasjonen er oppvokst med foreldre som utelukkende har opplevd vekst og en positiv utvikling i samfunnet etter andre verdenskrig. Nå skal de selv ta tak. Eller retter sagt; nå forventer de at andre tar tak på vegne av dem.

Les også: Dagens foreldre – et freakshow

Der barn ble oppdratt hjemme og skolen var til for læring før i tiden, er det i dag en selvfølge at dette må skole ta seg av, mens de voksne kan slappe av med TikTok-videoer, være på snap, eller skrive på sosiale medier om alt som er galt i verden.

Øyeblikkene forsvinner, nyansene uteblir og helhet er noe som tilhører det forrige årtusenet. Kan du huske sist du var på en fotballkamp, en forestilling, i en opplevelsespark, på konsert, eller ute på tur uten å fiske opp mobilen din? Ikke jeg heller.

Men jeg er sikker på at jeg har gått glipp av viktige, små øyeblikk. Har helt sikkert skuffet barn ved å ikke se på når de har noe å vise, fordi skjermen lokket meg inn i den digitale sfæren av utømmelig søppel, krydret med innhold fra statsministeren, justisministeren og en dansende finansminister.