MAGNUS RANSTORP: – DE SNAKKER OM å SLAKTE KRISTNE

Den militante terrorgruppen IS-Khorasan har påberopt seg ansvaret for Moskva-terroren. Fredagens angrep mot et konserthus i Moskva krevde 139 menneskeliv og nesten 200 skadde.

– Denne typen fremgangsrike terrorangrep kan inspirere andre til å gjøre noe lignende, sier terrorforsker ved Det svenske Forsvarsakademi, Magnus Ranstorp, til Nettavisen.

Frankrike hevet søndag beredskapsnivået som en følge av Moskva-angrepet. Her hjemme i Norge har Politidirektoratet innført en midlertidig bevæpning i påsken.

– Det finnes en viss copycat-effekt, sier Ranstorp.

– Denne gruppen har vært veldig aktiv i Europa. Jeg tror trusselen øker med gjennomføringen av store arrangementer, som OL i Frankrike i sommer. På åpningsseremonien er det store menneskemengder samlet på ett sted, sier han.

Les også: Terroristene risikerer «dødsstraff» i fengsel

– De snakker om å slakte de kristne

IS-Khorasan er en egen IS-gren i Afghanistan. De sees på som ekstremt brutale.

Ranstorp, som anses å være én av Nordens fremste terrorforskere, sier til svenske medier at gruppen har både vilje og kapasitet til å begå store og ekstreme terrorangrep.

– De snakker om det å slakte de kristne. Det ligger et religiøst motiv bak og det handler om at man før dommedag skal opprette et kalifat i Afghanistan, Pakistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Iran og Bangladesh, sier Ranstorp til svensk TV 4.

IS-Khorasan hadde angivelig ekstreme og konkrete terrorplaner om å slå til mot svenske og nederlandske konsulater i Istanbul, samt flere kirker og synagoger i den tyrkiske storbyen. Det kom fram i en tiltale fra statsadvokatens kontor i Istanbul i Tyrkia, som ble gjengitt i den engelskspråklige avisen Turkish Minute.

Tiltalen skal være basert på tilståelsen til en 45 år gammel lokal IS-Khorasan-leder som ble pågrepet i Tyrkia i fjor.

Ifølge tiltalen var det planlagte terrorangrepet en reaksjon på koranbrenningen i Stockholm i 2023.

Les også: Midlertidig bevæpning av politiet i påsken

De terrormistenkte ville angivelig bruke selvmordsvester i angrepet mot konsulatene og vurderte måter for å kunne «øke antallet på ofre». 18 mistenkte ble siktet i henhold til tiltalen. Det var planlagt at tre IS-medlemmer skulle gjennomføre terrorangrepet på det svenske konsulatet.

I 2023 ble to personer knyttet til IS-Khorasan pågrepet i Tyskland. Disse to var mistenkt for å ha planlagt et angrep mot den svenske Riksdagen.

Tirsdag ble det også kjent at tyrkiske myndigheter har pågrepet 147 IS-mistenkte i en landsomfattende operasjon.

Oppfordret til drap på svensker

Ranstorp sier til Nettavisen at IS-Khorasan har via sine propagandakanaler oppfordret til angrep på både svensker og nederlendere i 2023.

– I 2023 ble det oppfordret til å drepe ulike personer med ulike kategorier. Det var alt fra politi og sikkerhetspersonell til å begå angrep på kjøpesentre, festivaler og konserter. Men det har vært mange grupper som har truet Sverige i forbindelse med koranbrenning, både IS og al-Qaida, sier terrorforskeren

– Har denne gruppen fremmet noen konkrete trusler mot Norge eller nordmenn?

– Nei, jeg har ikke sett noe som tyder på det, sier Ranstorp.

Les også: Fakta om IS i Afghanistan

Politidirektoratets beslutning om en midlertidig bevæpning i påsken, er basert på en oppdatert trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

PST trekker fram kirker og kristne forsamlingssteder som aktualiserte mål i den ugraderte trusselvurderingen «Folkesamlinger og arrangementer i 2024 (U)», som ble publisert på mandag.

PST understreker at det ikke foreligger noen konkrete trusler, og påpeker at trusselvurderingen er basert på en samlet vurdering.

– Hvordan tolker du PSTs oppdaterte trusselvurdering og Politidirektoratets beslutning om midlertidig bevæpning, Ranstorp?

– Jeg tror ikke dette tyder på noen overhengende fare. Det er bedre å være på den sikre siden. Dette handler først og fremst om å kunne reagere raskt og slå ut en eventuell gjerningsperson så fort som mulig, svarer Ranstorp til Nettavisen.

Les også: Skrekkbilder fra Russland skal vise tortur av terror-anklaget

Lett tilgjengelige mål med få sikringstiltak

PSTs ugraderte trusselvurdering ble bestemt og oppdatert før terrorangrepet i Moskva, men ble først kunngjort på mandag.

PST skriver i trusselvurderingen at terroristers målutvelgelse påvirkes ofte av hvor stor mulighet det er for å oppnå høye drapstall. Lett tilgjengelige mål med få sikringstiltak gjør det mulig å ramme mange mennesker med enkle midler, ifølge PST.

«Utsatte terrormål for ekstreme islamister er sivile folkemengder, institusjoner og personer som oppfattes å fornærme religionen islam, samt uniformert politi- og forsvarspersonell. Trusselen mot jødiske, israelske og amerikanske mål vurderes å være skjerpet. Kirker/kristne forsamlingssteder og LHBT+ vurderes å være aktualiserte mål,» lyder den ferske trusselvurderingen.

Beslutningen om midlertidig bevæpning vil føre til at det blir mer synlig politi i det offentlig rom i påsken.

«Høytider og merkedager er aktuelle terrormål for ekstremister, fordi slike dager ofte samler et stort antall mennesker. Høytider og merkedager har flere ganger blitt fremhevet som mål i ekstremistisk propaganda og digitale nettverk, og ekstremister har planlagt og gjennomført en rekke angrep på slike dager.»