FøLER SEG HJELPELøS: – MITT BARN RUSER SEG HVER DAG OG ER BLITT KRIMINELL

Føler seg hjelpeløs: – Mitt barn ruser seg hver dag og er blitt kriminell

(Fremover) Artikkelen er anonymisert. Fremover kjenner identiteten til de involverte. Silje og Erik er ikke deres virkelige navn.

Mammaen «Silje» synes det hele er veldig urovekkende, og hun er oppgitt over det som skjer i samfunnet i dag.

– Mitt barn «Erik» ruser seg hver dag og har blitt kriminell. Jeg er ikke den eneste som står i dette. Dette gjelder nok foreldre i hele Norge, forteller Silje.

I over ett år har Silje vært maktesløs i å få hjelp til barnet sitt.

– Jeg har et barn under 15 år som sier til meg at han har et behov for å ruse seg hver dag. Men han vil aldri snakke om hvorfor, forteller Silje.

Les også:

Les også: Regjeringen blar opp: – Skal ta balletak på kriminelle

Erik blir ofte utvist fra skolen fordi han er beruset av enten alkohol eller narkotika.

– Jeg kan ikke gjøre noe. Erik er ikke samarbeidsvillig og vil styre sitt eget liv. Barnet mitt kommer hjem med siste bussen, og det varierer om Erik er ruset eller ikke når han kommer hjem. Når busselskapet stenger Erik ute av bussen, bryr han seg ikke. Han tar bussen likevel. Så lenge det formelle med at busskortet er sperret ikke er avklart, bryr Erik seg ikke. Jeg er så oppgitt over at det ikke får noen konsekvenser, sier Silje oppgitt.

Når Erik snakker med barnevernstjenesten, sosialarbeidere på skolen, legen, andre voksne eller politiet, sier han at han skal forsøke å gjøre noe med misbruken. Men så skjer det stikk motsatte.

Selv om alle hjelpeapparatene prøver så godt de kan, er også de maktesløse.

– Dette ser Erik, og det får jeg rett i trynet. «Du kan ikke gjøre noe, jeg gjør som jeg vil», sier Erik til meg. Så lenge det ikke er snakk om fare for liv og helse, altså selvmord, er det ingenting de kan gjøre, forteller en engstelig Silje.

– Familien og jeg har vært på kurs hos barnevernet om hvordan man håndterer slike barn, men den det gjelder vil ikke delta. Det ødelegger oss som familie, sier hun videre.

Les også: Kunnskapsrapportens kapittel 5.1.5 om narkotikabruk blant ungdom i Nordland politidistrikt

– Du kan ikke gjøre noe, jeg gjør som jeg vil, sier Erik til meg. Foto: Aleksander Dybvik

Ønsker å dele sin historie

– De siste ukene før skoleslutt har vært ekstremt. Det var derfor jeg tok kontakt med Fremover, forteller Silje.

Familien har ikke sitt familiære støttenettverk her, men har gode venner i området. Hun konkluderer med at det er mange faktorer som spiller inn på atferden.

– Først tok han imot hjelp fra BUP, men så snart det ble vanskelige samtaler å håndtere for ham, nektet han å fortsette der. De kan ikke tvinge Erik, og det kan ikke jeg heller, sier hun.

Les også:

Les også: Svensk storavis mener Sverige bør be Norge om unnskyldning

Da Silje sluttet å gi ukelønn og penger til Erik, begynte han å «deale» narkotika for å tjene penger til rusbruken sin.

– Nå er barnet mitt blitt kriminell også. Det er helt sykt. Jeg vil ha et trygt hjem, og ingen kan gjøre noe, forteller Silje bekymret.

Politiet har gjennomsøkt huset og soverommet til Erik, men de har ikke funnet annet enn poser med rester av hasj.

– Mange ungdommer har et slags frikort, der de, når de er under 15 år, kan gjøre som de vil. De blir raskere og raskere voksne, og et barn på denne alderen i dag er nok ikke likt et barn på denne alderen for ti år siden, mener hun frustrert.

Når et barn under 15 år begår en kriminell handling, må politiet henlegge saken fordi barnet er under den kriminelle lavalderen.

– Ungdommen vil bli behandlet som voksne, men noen oppfører seg som drittunger, mener Silje.

Les:

Les også: Mehl og Vedum tar grep mot ungdomskriminaliten

Barnet må selv ønske hjelp

Barnevernsleder i Narvik kommune, Morten Borgen, jobber blant annet med å hjelpe barn som sliter med rus.

Barnevernleder i Narvik kommune, Morten Borgen, ønsker å hjelpe de utsatte familiene i størst mulig grad. Foto: Aleksander Dybvik

– Det viktigste verktøyet vi har å jobbe med er barnet selv og familien rundt. I dette tilfellet har ikke barnet et familiært nettverk, så da må vi prøve å hjelpe på den måten familien ser kan fungere, sier Borgen.

Når det er barn som har denne type utfordringer, som selv ikke ønsker kontakt og heller ikke ønsker å snakke om noe, er det ikke veldig mange virkemidler barnevernet kan sette inn.

– Det skal veldig mye til for at vi kan bruke tvang, og det er jo bra i seg selv. Samtidig har det strafferettslige klare regler for hva politiet kan og ikke kan gjøre.

– Når det gjelder hva helseinstansene har av tilbud til barn under 15 år med denne type problematikk, er det få spesialiserte behandlingstilbud nasjonalt. Det er en nasjonal utfordring hvordan vi skal klare å løse dette, og hvordan vi kan gi et best mulig tilbud til disse unge. Det norske tiltaksapparatet kan være veldig mangelfullt. Det er for lite samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten kommunalt og på statlig nivå. Dette har vi jobbet godt med i Narvik kommune over flere år, og det er stort fokus på å gi riktig hjelp til rett tid, uavhengig av hvilken tjeneste som skal gi tilbudet, sier Borgen.

Myndighetene og departementet har adressert utfordringen med at dette må løses.

– Barrierene mellom de forskjellige instansene må fjernes, fordi det handler om å gi riktig hjelp. Uavhengig om det er helsehjelp eller annen hjelp, må hjelpen nå fram, sier barnevernslederen.

Sosiale medievaner

Mange unge verden rundt bruker sosiale medier. Nå diskuterer regjeringen om å utestenge de yngre i Norge og sette aldersgrensen til 16 år for å beskytte dem mot innholdet. Regjeringen ønsker en verifisering med Bank-ID. Barneombudet er skeptisk til en slik ordning.

– Barna får anerkjennelse på TikTok for å være stygge og ugreie, det har blitt den nye greia. Og det jeg ser på TV nå er skremmende. Nå er det artig å være stygg mot andre, det er artig å gjøre dumme ting, jeg forstår det ikke. Samfunnet legger opp til at vi skal være kule ved å gjøre respektløse ting. Jeg blir så oppgitt, sier Silje.

Les også: Fra kunnskapsrapporten om ungdomskriminalitet i Nordland politidistrikt, datert 15. april 2024, påpekes sosiale medier.

– De siste ukene før skoleslutt har vært ekstremt Foto: Aleksander Dybvik

Lite tilbud for unge

I Narvik kommune er det flere utendørsaktiviteter barn kan begi seg ut på. Likevel synes ikke Silje at det er et bredt nok tilbud.

– Det er lite tilbud for ungdommer her i området også. På vinteren har de jo skibakken og de bruker mye tid der. Nå får vi jo snart sykkelparken, men det er egentlig veldig lite tilbud for ungdommer i byen, mener Silje.

Begått flere lovbrudd

Barn under den kriminelle lavalder på 15 år kan ikke straffes i Norge. De kan ikke engang få et forelegg. De eneste verktøyene politiet har er å henlegge saken på en kode som viser at mistenkte er under 15 år, eller henlegge på en annen kode som sier at mistenkte er under 15 år og overføres til barnevernet.

Når det gjelder barn under 15 år, foreslår politiet i de fleste tilfeller å ta opp saken i konfliktrådet.

Ifølge kunnskapsrapporten om ungdomskriminalitet i Nordland politidistrikt, har Narvik ikke sett en økning det siste året.

Les også: Kunnskapsrapporten kapittel 5.1.9: Kriminelle blir stadig yngre

Erik er tatt i å begå flere hærverk rundt i Narvik-området.

– Erik blir tatt med til avhør og slikt, men så får man et skriv hvor det står at på grunn av manglende beviser, eller fordi alderen er så lav, blir saken henlagt. Politiet er superbehjelpelig, men de kan ikke gjøre noe med et barn under den kriminelle lavalderen som ikke ønsker hjelp. Alle er behjelpelige, men det skjer ingen handling, sier Silje oppgitt.

Sosialarbeideren og inspektøren på skolen har pratet med Erik.

– Der sa barnet mitt rett ut; «jeg trenger å ruse meg hver dag». Det er helt absurd. Da ringte jeg legen og spurte hva som skulle til for at jeg kunne legge inn Erik med tvang. I mine øyne er det fare for liv og helse at barnet mitt ruser seg hver dag. Han ødelegger hjernen sin. Hjelpeapparatet tar lang tid, og når Erik først får hjelp kan det være for sent.

– Jeg klarer ikke følge opp mitt ansvar som mor. Erik gjør som han vil uten at jeg kan gjøre noe med det. Jeg kan jo heller ikke tvinge mitt eget barn. Jeg skulle ønske det var lov i Norge å ha mer innflytelse over sitt eget barn i forbindelse med vold, rus og kriminalitet. Da må man jo ha lovverket på sin side.

– Jeg skulle også ønske det var en ressursperson som kunne komme inn her og hjelpe meg, sier Silje.

Alternativet er å gi opp foreldreretten.

– Da kan Erik ende på institusjon, og der får han jo i hvert fall tilgang til rusmidler. Eller så kan han ende opp hos fosterforeldre som vil være like maktesløse som meg, sier hun oppgitt.

Enig i problematikken

Politiadvokat i Narvik kommune, Elisabeth Nutti, er enig med Silje på dette punktet.

Politiadvokat i Narvik, Elisabeth Nutti, jobber spesifikt med ungdomskriminalitet. Foto: Aleksander Dybvik

– Dessverre er det slikt at i noen saker har det vært som i asken til ilden. Det er akkurat det samme som noen som kommer i fengsel. Der får de virkelig kontakt med noen de ikke skulle hatt kontakt med. Når de er i en barnevernsinstitusjon og det er en til en bemanning, så skal de klare det. Men de har også mangler i sin verktøykasse. Barna kan rømme. De er ikke låst til sengene sine.

– Du kan plassere barn i institusjoner hvor det skal skje en positiv utvikling, men det kan skje det motsatte. Er barnet lett påvirkelig, svak og sårbar, som veldig mange av disse barna er, og de møter noen som er noen år eldre med enda større problemer, da kan de få nye negative impulser av forskjellige slag som barnet ikke slet med før den kom dit, forteller Nutti.

– Jeg skulle ønske jeg kunne si institusjoner er bare bra, men de er ikke det, bekrefter Nutti.

Her kan du lese hele kunnskapsrapporten fra politiet om ungdomskriminalitet i Nordland.

Samfunnsutviklingen

Det at barn under 15 år ikke får konsekvenser av det de gjør, synes Silje er dumt.

– Det blir for lett. Jeg skulle ønske det var mer konsekvenser for dem under 15 år, slik at de ikke kan gjøre hva de vil. Jeg skulle ønske BUP og politiet hadde hatt litt mer å gå på når det gjelder å gripe inn i livene deres, mener Silje.

Noen ganger har Erik bidratt med å rydde opp etter seg, som for eksempel å delta på dugnader i nabolaget, eller ta ansvar for ting han ødela.

– Det synes jeg jo er fint. Han skulle deltatt mer, sier hun.

På kjøpesenteret i Narvik, hvor ungdom kan møtes, ser det ikke bra ut.

– De rydder ikke opp etter seg. Det ligger søppel strødd overalt. Sier man noe som voksen, blir det ikke tatt imot. Jeg synes jo at barn skal være barn, og at de skal ha sine friheter, men når de gjør som de vil og forteller oss voksne hvordan vi skal oppføre oss, og ikke selv holder seg til avtaler, regler og lover, så blir det feil, sier hun.

Narkotika selges på skoleområdet

Silje påstår at voksne menn befinner seg på skoleområdet til Narvik ungdomsskole og selger narkotika til barna i skoletiden.

– Skolen vet om det, og det at det er folk på området som ikke skal være der og selger dette, det er skremmende, sier Silje.

– Det skjer at barn kommer rusa på skolen, sier kommunalsjef for oppvekst, Tommy Andre Eide. Foto: Terje Næsje/Arkivfoto

– Jeg kan si så mye som at vi ikke kjenner til at noen voksne «dealer» i skolegården vår per tid. Vi har ikke fått noen rapporter om at dette forekommer, men det skal sies at det er et fenomen som er godt kjent nasjonalt, og det kan også være tilfellet i Narvik, sier kommunalsjef for oppvekst, Tommy Andre Eide.

Om foreldre eller skoleelever legger merke til at det blir solgt narkotika på skoleområdet oppfordrer han til å si ifra til skoleledelsen eller kontaktlærer.

– Det skjer at barn kommer rusa på skolen, da varsles foreldrene. Da prøver vi med individuell behandling og ivaretakelse av barnet. Dette omfatter blant annet ulike typer støttetiltak. Om barn ikke blir ivaretatt på forsvarlig måte vil vi måtte varsle forholdet videre til barnevernet. Jo tidligere vi kommer inn, jo raskere kan vi øke muligheten med å hjelpe problemet med rus. Vi vil inn så raskt som mulig.

– Fenomenet går i bølger, det er mennesker og individer det er snakk om. En skole er dynamisk, elever kommer inn og ut, de er i forskjellige faser av livet. Det med rus er en sak som ungdom i ulik grad blir utsatt for. De er i ulike aldre, og de forholder seg forskjellig. Det påvirker det totale bildet. I Narvik er det mindre forekomst enn andre steder i fylke og landet, sier Eide.

Politiadvokat Elisabeth Nutti jobber spesifikt med barn under 18 år.

– Vi har fått anmeldelser om barn under 18 år som har solgt narkotika på skoleområdene til yngre barn, forteller hun.

Det har ikke kommunalsjef for oppvekst, Tommy Andre Eide, noen kommentar til.

2024-07-08T19:23:53Z dg43tfdfdgfd